Jepp, da er det klart for blogg nr to som egentlig burde vært blogg nr tre eller fire, men sånn er det. Denne gangen skal bloggen i alle fall handle om en av teoretikerene vi hadde debatt om forrige time, nærmere bestemt den teoretikeren jeg synes har de beste teoriene og verdiene i forhold til mitt eget syn på læring og pedagogikk.
Det er veldig vanskelig å skulle velge kun en teoretiker pga at jeg personlig mener at det i de fleste situasjoner er en god blanding av de forskjellige teoriene som tjener undervisningen best. Men om jeg alikevel skal velge en av de fire teoretikerene heller jeg nok mot Mr. Dewey og hans aktivitetspedagogikk.
Grunnen til at jeg velger Dewey er hans syn på bla:
- Utvikling, som Dewey mente skjedde både i forhold til en fysisk og en sosial verden. Utvikling og læring er vekst noe han tok etter Darwins lære og formulerte som at "Det eneste målet for vekst er mer vekst." Også viktig for Deweys syn på utvikling er det store fokuset på det sosiale, og at skolen skulle være et samfunn med nære og sterke bånd til samfunnet utenfor skolen, ikke et venterom til voksensamfunnet som dewey selv sa det.
- Erfaring, og betydningen av at eleven gjør egne erfaringer for så å tilegne seg kunnskaper om det teoretiske aspektet ved arbeidet samt kunnskap om prosessen og råmaterialet som brukes om en tar utganspunkt i aktiviteter som har med feks tre eller metallarbeid å gjøre. "Learning by doing."
- Deweys demokrati, hans mål om å skape et bedre samfunn ved oppdragelse. Dette skulle han oppnå med gruppearbeid hvor alle elevene må ta hensyn til hverandre, noe som igjen skulle lære de om gjensidighet og respekt. Hans teorier får derfor en todelt praksis som består av frihet som gir eleven mulighet til å utføre prosjekter og eksprimenter, samtidig som gruppens felles oppgave holder igjen friheten pga av elevens oppfattelse av gjensidighet og respekt.